Bingo

Hva er bingo?

Bingo er et sjansespill der deltakerne markerer tall på en bong eller et brett etter hvert som tall trekkes, og vinner ved å få en forhåndsbestemt tallformasjon fullt ut.¹ Spillet har røtter tilbake til 1500-tallets Italia og fikk sin nåværende form i USA rundt 1930.² I Norge har bingo hatt stor utbredelse siden midten av 1960-tallet.² Ordet bingo kan også bety et lokale hvor det spilles bingo.³

Her beskrives bingospillet: oppbygning, tall, trekning og premier. For norsk regelverk, tilsyn og bransjetall, se Bingo i Norge.

I norsk regelverk defineres bingo som et lykkespill, ikke bare et brettspill.¹ Deltakerne bruker bingokort – også kalt bonger – som kan være papirbaserte eller elektroniske. For å forstå de detaljerte reglene for hovedspill og sidespill, se bingo regler.

Hvordan fungerer bingo?

I et typisk bingospill trekkes tall fortløpende, og spillerne markerer de samme tallene på sine bonger. Målet er å fullføre en bestemt tallformasjon, for eksempel en rad eller et mønster. Når en spiller har oppnådd formasjonen, roper de «bingo» og vinner.¹

• Bong: ett spillefelt bestående av tallkombinasjoner.¹
• Hovedspill: bingo som alle spillere i lokalet kan delta i, med tall presentert fortløpende og samtidig.¹
• Sidespill: lotteri gjennom databingo eller forhåndstrukne papirbaserte lotterier.¹

Bingo i Norge

I Norge er bingo regulert gjennom forskrift, og Lotteritilsynet fører tilsyn med virksomheten.¹ En vanlig form er foreningsbingo, der lokale lag og foreninger arrangerer spill for å samle inn penger til sitt arbeid. Dette har vært en populær aktivitet siden 1960-tallet.²

Hovedspill og sidespill

Lovdata skiller mellom hovedspill og sidespill i bingosammenheng. Hovedspill er selve bingospillet der alle spillere i lokalet kan delta, enten med papirbonger eller elektroniske bonger. Sidespill er lotterier som gjennomføres i tilknytning til hovedspillet, for eksempel databingo eller forhåndstrukne lotterier.¹

I denne delen